Tiurleik i Sørum
Tekst og foto: Jørgen KirsebomEn drøm gikk i oppfyllelse og jeg fikk endelig oppleve tiurleik i Sørum. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
En tiurleik er storfuglens måte å bringe slekten videre på best mulig måte. Tiurene gjør seg så sterke og staselige som mulig, og røyene sjekker ut hvem de anser for å være den beste til å føre slekten videre.
Det er viktig å bevare spillplassene for at storfuglbestanden skal være stor og frisk. Derfor har den rådende oppfatning vært at gammelskogen på og rett rundt spillplassene skal beskyttes fra hogst. Men i praksis har svært mange leikeplasser blitt snauhogd. En leik kan dø ut selv om selve leikeområdet er intakt, hvis skogen rundt blir snauhogd eller utbygd av et eller annet.
Det har vært en stor nedgang i antall tiurleiker på Østlandet. «Storfuglprosjektet» en feltrapport utarbeidet av fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2009 viste at nesten 1/3 av tiurleikene man kjente til rundt årtusenskiftet var «døde» ti år senere. Uheldig skogsdrift, oppsplitting av skogsområder, utbygginger og økt ferdsel ble gitt som forklaringer til dette.
10 tips til vellykket tiurleik
Her kommer noen tips til dere som ønsker å finne og dra på tiurleik.
Tips nr. 1. Finne en spillplass. Han liker seg best i litt åpen gammel furu- og barblandingsskog med små koller eller rabber. Let etter spillmøkk rundt toppene og gjerne sett opp viltkameraer mellom kl 12-18 i perioden 1. april til 10. mai. Tiuren flyr gjerne til «sin» stein eller haug i første omgang. Husk å avtale med grunneier før du setter opp kameraer og telt som skal stå i flere dager. Hvis du finner en spillplass hold det hemmelig for å unngå unødvendig trafikk.
Tips nr. 2: Ikke let etter tiurleik ved å gå etter lyden! Det er heller ikke mulig å snike seg innpå en tiurleik uten å forstyrre. Gjør det ihvertfall ikke i mars og til midten av mai. Da risikerer du å skremme bort fugl og forstyrre spillet. Hører du spillende fugl gå heller en annen vei istedenfor å prøve å få et bilde eller videosnutt av en illsint tiur.
Tips nr. 3. Sett opp telt og kamuflasje før kl 19.00. Du bør være inne i teltet og kamuflert før kl 19.00. Fuglene ankommer gjerne kl 20.00 og utover kvelden. Du kan ikke unngå å høre dem, men de bør ikke høre deg.
Tips nr. 4: Vær rolig! Gå på do, spis, snakk i mobiltelefonen og alt annet du må gjøre før kl 19.00.
Tips nr. 5: Vær så lydløs som mulig inne i kamuflasjen helt fra fuglene ankommer, til spillet er over og fuglene dratt. Kanskje helt til kl 12 dagen etter.
Tips nr. 6.: Ta med tisseflaske! Hvis du må gjøre noe, gjør det så stille som mulig inne i teltet.
Tips nr 7: Vær tålmodig! Spillet kan vare veldig lenge, men kan også ha lange pauser. Fuglene tar seg pauser innimellom og er da helt stille. Det kan være lange pauser på kanskje en til to timer. I mellomtiden kan de sitte rett utenfor teltet ditt eller i et tre. De kan spasere lydløst til og fra spillplassen.
Tips nr. 8: Følg med og lytt! Når spillet er ferdig er det ikke uvanlig at en eller flere flyr opp i et tre for å beite litt og slappe av. Viktig å gi fuglene ro og ikke stresse dem unødvendig. Tiuren kan takke deg ved å velvillig posere.
Tips nr 9: Uforutsigbar luring! Tiuren er en luring og det er ikke lett å vite hva den finner på. En spillplass kan godt være 1 km i diameter. Det kan godt være at du vet hvor de begynner, men det er ingen garanti for at de går den veien du tror. Forbered deg på flere turer i skogen for å få flaks.
Tips nr 10: Godt fotografvett! Respekter livet i skogen og gjør det du kan for at ingen merket at du er eller var der.
Jeg fant denne karen ved hjelp av mange turer i skogen og noen viltkameraer. Han flyr inn til samme steinen hver kveld ca kl 20.00 og markerer sin ankomst med voldsom raping eller grynting. Trodde først det var villsvin utenfor teltet, men det var bare denne karen.
En av nettene jeg var ute, satt han rundt teltet mitt og rapte nesten hele tiden. Jeg kunne sverge at jeg kunne lukte ånden hans.
Magisk følelse å få oppleve at tiuren går i ring rundt teltet ditt mens han ser ut som han er i transe.
Målet ditt på tiurleiken er at fuglene ikke skal merke at du er der.
Her braker min favoritt sammen med en annen. Det ble en vill slåsskamp som varte i kanskje 15 minutter. Det hørtes nesten ut som en av dem døde i kampen og den sterkeste tiuren lå oppå den andre. Jeg håpet at tiuren «min» vant kampen. Disse kampene er blodig alvor for storfuglen og noen ganger med døden som følge.
Etter kampen kunne jeg med lettelse se at min favoritt fortsatt levde. Men han så litt puslete ut der han stille og rolig gikk hjemover. Han kikket seg nervøst bakover en gang i blant. Klokken var da ca. kl 11.00.
Kongen på haugen denne morgenen var denne kjempen. Han fløy opp i et tre noen få meter fra teltet mitt.
Det var ikke noe tvil om hvem som var sjefen i denne skogen.
Det er tøffe tak. Selv kongen på haugen fikk seg et skikkelig kutt over øyet og blødde litt.