Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura)

Utstillingen presenterer dessuten hele Margarethe Wiigs samling av ABC-bøker fra alle land (utlånt fra Universitetsmuseet i Tromsø). Wiig utga i 1951 en norsk-samisk ABC-bok. I forbindelse med dette arbeidet tilegnet hun seg en stor samling ABC-bøker fra alle verdensdeler, gjerne på minoritetsspråk som samisk, kvensk, retroromansk, keltisk, maori, zulu, diverse indianske språk, tibetansk og grønlandsk. I likhet med Orbis Pictus er disse bøkene både gjenkjennelige og fremmede: Den velkjente ABC-sjangeren blir et vindu mot andre verdener og lar oss «avlese» kulturer som er fjernt fra oss i tid og/eller rom, så vel som vår egen nære fortid. I forlengelsen av hennes ABC-samling stiller vi også ut kunstneren Bendik Riis’ skissebøker, som blant annet inneholder hans utkast til «Det Nye Universelle Værdens Billed Alfabet» (1943), til glede for alle som ønsker å lære seg å lese på nytt.

Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) forteller videre om verdenshistoriens første samarbeid mellom to medieteknologier: camera obscura og trykkekunsten. Utviklingen av sentralperspektivet er uløselig knyttet til camera obscura. Sammen med den trykte boken sørget sentralperspektivet for at presise tekniske tegninger (f.eks. av innretninger som trykkpressen og camera obscura) kunne lagres, deles og forbedres. Som mediefilosofen Friedrich Kittler har formulert det: «Boken ble et medium der oppfinnelser kunne finne sted.»

Utstillingen løfter dessuten fram pregnante øyeblikk fra den illustrerte bokens historie – fra håndkolorerte tresnitt i boktrykkets barndom via Orbis Pictus og Thomas Bewick trestikkillustrerte naturhistoriebøker til den grønlandske avisa Atuagagdliutit, som – på en øy nesten uten trær og med svært primitivt trykkeutstyr – ble en av verdens første aviser med fargeillustrasjoner.

Meieriets «bokhus» er denne gangen viet til den russiske arkitekten Jakob Tsjernikovs bøker, spesielt hans konstruktivistiske mesterverk 101 Arkitektoniske fantasier (1933), for anledningen gjendiktet til norsk av kunstneren Ivan Galuzin. Vi viser også fram Tsjernikovs arbeid med «konstruksjon» av skriftfonter, noe som for ham var en naturlig forlengelse av arkitektens virke.

Utstillingen gir dessuten en sjelden anledning til å se videopioneren Peter Campus’ «Double Vision» (1971). Dette hovedverket i den tidlige videokunsten presenteres av kunsthistorieprofessor Ina Blom, som er i ferd med å ferdigstille en bredt anlagt studie av videokunstens begynnelse.