Glomma både splitter og binder Romerike sammen. I hundrevis av år var tømmerfløting i Glomma en gigantisk næringsvei. En historie som dessverre er blitt fortrengt, forglemt og forgjemt i flere tiår. Heldigvis har folk begynt å våkne, og det er nå flere som besøker Fetsund lenser enn det er tilskuere på LSK sine hjemmekamper i løpet av en sesong. Dette selv om en bare har utnyttet en liten brøkdel av potensialet som følger tømmerfløterhistorien på Romerike.
Billedtekst: Opphopning av tømmer ved Bingen lenser. Bildet er tatt litt nedenfor det gamle fergeleiet fra Elvestad til Kuskerud. Vi ser over mot Kuskerud, Rebakken og Vestby-Toppen på Sørumsand. Foto: Akershusmuseet
Skrevet av Are Tomasgard
Kanskje var det organisert tømmerfløting i Glomma allerede i vikingtiden? Kanskje var kontroll over tømmer gjennom lensevirksomhet under Bingsfossen i Sørum en del av Sudrheimsætta’s maktgrunnlag på 12- 1300 tallet? Sudrheimsætta holdt på denne tiden til på Sørumsletta mellom Lørenfallet og Glomma. Omtrent der den snart 850 år gamle steinkirka fremdeles står som et ruvende monument over storhet og makt. Var tømmerressursene en del av rikdommen og maktposisjonen til Sudrheimsætta? Det er viktig å sette frem hypoteser som utgangspunkt for forskning. Det er forsket alt for lite på historien knyttet til landets tømmerfløting!
Vi vet med sikkerhet at det ble drevet organisert tømmerfløting og lensedrift ved Bingsfossen fra 14- 1500 tallet da oppgangssaga ble utviklet. Vi vet også at tømmer var en svært viktig strategisk ressurs i Europa på 16- 1700 tallet. Norge var på denne tiden underlagt kongen i Danmark. Danmark hadde ikke skog igjen selv, og måtte importere tømmer som byggemateriale og til ved. Danskekongens flåtestyrke gjorde Danmark til europeisk stormakt. Den danske marine og handelsflåte krevde enorme mengder tømmer. Hvor fikk danskene tømmeret fra? Tømmereksport var Norges største eksportnæring på 1600 tallet. I et slikt perspektiv var det kanskje ikke så rart at festningsverkene langs Glomma; den såkalte «Glomma- linja» ble bygget. Kanskje handlet dette festningsverket først og fremst om å forsvare danskenes tilgang til norsk tømmer?
Museet ved Fetsund lenser er inngangsporten til en fantastisk historie. Bingen lenseminneforening er blant de mest aktive foreningene på Romerike. Det er lav terskel for alle som har interesse av å sette seg mer inn i historien knyttet til tømmernæringen i elva. Selv om det foregår en rekke aktiviteter og arrangementer langs flere av kulturminnene, er det likevel bare ved å få frem helheten og omfanget av tømmerfløterhistorien langs Glomma vi fullt ut kan forstå storheten og betydningen tømmerfløtingen representerte.
Tømmerfløtingen langs Glomma var en viktig næringsvei i flere hundre år. Det største fotmerket er de mange og store lensekarene vi finner flere steder langs Glomma, men det er mye mer omfattende enn som så. Den 57 km lange Urskog – Hølandsbanen (Tertitten) ble etablert i 1896. Først og fremst for å frakte tømmer til Bingsfossen i Glomma, like ovenfor Bingen lenser. Takket være dyktige veterantogentusiaster kan barn i alle aldre i dag oppleve turer med museumsbanen. Sootkanalen i Aurskog Høland må nevnes. Et fantastisk slusesystem som ble bygget på 1800 tallet for å løfte tømmeret opp flere titalls meter for å føre det over i et annet vassdrag.
Båtdriften som dro tømmeret over Øyeren er en historie i seg selv. Venneforeningen til veteranbåten M/B Mørkfos har gjort en formidabel jobb med å sette den gamle tømmerslepebåten i stand igjen. Glennetangen langs Glomma i Østfold. Oppgangssaga i Skedsmo. Lensesystem, tømmerrenner, oppgangssag, kaianlegg, lensebruk, og mange flere spor etter tømmernæringen vitner om en enorm aktivitet over generasjoner.
Det finnes spor etter lignende lensesystem som de vi finner i Glomma i flere av de store elvene i USA og Canada. Kanskje var det utvandrende tømmerfløtere med erfaring nettopp fra fløteraktiviteter i Glomma som tok med seg kunnskapen om lenser og materiell til Amerika?
La oss få den enorme historien tømmerfløterne etterlot seg frem i lyset. Kanskje vi burde satt oss et hårete mål om å få kulturminnene i Glomma på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Våre politiske ledere må nemlig tørre å tenke stort skal de matche noe så stort som denne historien
Are Tomasgard er tidligere ordfører i Sørum kommune og en kulturentusiast. Her står han på Korpeberget og ser ut over alle de 51 lensekarene som utgjør Bingen lenser.
