Historie
Blaker Skanse ble besluttet anlagt i 1682 som ledd i rekken av fetningsverker som ble reist langs Glomma til forsvar mot innmarsj-linjene fra Sverige. Blakersund som overfartssted i en hovedferdselsåre Akershus-Østfold trengte beskyttelse. Kong Christian V ga sin approbasjon til «Plan av Blaker Skanse» 27. januar 1683. Straks ble soldater fra Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes pålagt å møte med de folk og hester de kunne skaffe for å bygge festning ved Blakersund. Byggematerialene var jord, stein og tømmer. Øverstbefalende over den norske hær feltmarskalkløyntnant G. W. Wedel Jarlsberg ledet arbeidet.
Blaker Skanse er omtalt tre ganger i krigshistorien. Vedlikehold var nettopp utført da Karl XII i 1718 foretok sitt siste innfall i Norge. En svensk styrke på 300 mann under general Lautrum leiret seg på markene ved Blaker kirke 6. desember. Samme dag hadde oberst A. A. Prætorius overtatt ledelsen av en fast og en inrykkende styrke på Blaker Skanse, til sammen 600 mann. Av kanoner fantes 8 stk. på Skansen. Det kom til en mindre trefning og noe skuddveksling. Svenskene hevet beleiringen 18. desember. Denne dag hadde general Lautrum mottatt melding om at kong Karl XII var falt på Fredriksten festning 11. desember.
Det var ikke garnison på Blaker Skanse da kong Fredrik VI 14. mars 1808 erklærte krig mot Sverige. Grev Mørner kunne uhindret besette Skansen 17. april. Et høymagasin på ca. 40 tonn var da på Skansen. Det ble straks rekvirert folk og hester i Blaker til å frakte høyet til svenskenes hovedkvarter på Haneborg i Aurskog. Noen dager senere, den 20. april, ble de svenske styrkene beseiret ved Toverud Gård i Aurskog. De norske styrkene ble ledet av major Weiby. Grev Mørner ble avvæpent av løyntnant Gregers Fougner LUndh fordi major Weiby var skadet og fikk behandling i hovdbygningen på Toverud Gård.
I 1814 hadde landvernet en garnison på 500 mann på Blaker Skanse, men da ble stedet ikke berørt av en kortvarig krig mot Sverige. Danmarks avståelse av Norge til Sverige løste seg med inngåelse av union mellom Norge og Sverige etter Eidsvollsgrunnloven 17. mai og Mossekonvensjonen 14. august.
Som følge av unionen med Sverige ble Blaker Skanse nedlagt som festning i 1820, men forble militært anleggg til stedet kom i privat eie i 1893.
I 1916 ble Blaker Skanse gjenkjøpt av Staten. Det var tatt beslutning om å opprette en sentralskole for husflidsundervisning. Landet måtte få en skole som kunne ivareta gamle norske kunsthåndverk. Statens Husflidsskole ble åpnet på Blaker Skanse i 1917.
Tre bygninger ble stående igjen innenfor vollene etter nedleggelsen av festningen i 1820.Disse bygningene – senere fredet – var i en meget forfallen tilstand da Staten overtok, men litt etter litt ble bygningene satt i stand. Kommandantboligen fra 1813 ble restaurert i 1917. Bygningen ble ødelagt av brann i 1973.
I 1977 sto den gjenreist med samme utvendig utseende som før brannen. Innredningen ble da helt tilpasset skolens behov. Proviantmagasinet og artilleribygningen fra henholdvis 1751 og 1752 ble restaurert i løpet av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene.
Kruttårnet fra 1750-årene ble restaurert i 1937 og fikk ytterligere vedlikehold i 1972. I 1920 ble oppført smie i en stilart slik at den passet sammen med det gamle bygningsmiljøet. Smia ble i 1936 utvidet med tilbygg holdt i samme stil. Tunet ble parkmessig opparbeidet i årene 1948-50. Ellers er på Blaker Skanses grunn etter hvert oppført flere bygninger for skolens behov.
Fra 1976 hadde skolen på Blaker Skanse status som høgskole. Avdelingen av Høgskolen i Akershus på Blaker Skanse underviste i formgiving og produktdesign, og hadde år om annet 150 studenter. Ved skoleårets slutt i 2003, ble skolen nedlagt på Skansen, og lokalisert sammen med de øvrige avdelingene i Høgskolen i Akershus på Kjeller i Skedsmo kommune.
Statsbygg, Blaker Utvikling, Blaker og Sørum Historielag og Blaker Skanses venner arbeider sammen om å skape aktivitet på Skansen.
