Slora Mølle – Et levende dokument på møllens betydning

Slora Mølle står i dag slik den ble oppført i 1908 i 21/2 etasje med ca. 100m2 grunnflate. Bygningen er i bindingsverk med utvendig panel. Sperrene i taket er håndtelgede og antakelig fra et eldre hus. Møllas første etasje inneholder transmisjonene og en frørensemaskin. I annen etasje er det en steinkvern for maling av formel, valsestol og skallemaskin. I loftsetasjen er sikteanlegget for valsestolen og heisanordninger for kornsekkene. I et eget rom er det montert en petroleumsmotor som reserve. Motoren er fra 1921, men montert på Slora Mølle etter 1945.  Til anlegget hører det også en dam med demning av betong og natursetin. Fra dammen fører et ca. 35 meter langt trerør ned til turbinen.

Møllevirksomheten i Slorafossen er så gammel at ingen kjenner alderen. I 1666 het det at Toreid hadde kvern til gardens bruk. I 1723 heter det til gardens bruk og noe for andre. Den var så betydelig at de ble lagt i egen skyld i 1680. Sagbruk har det vært i Slorafossen helt fra 1500-tallet. Men historien om sagene i Toreidelva skal vi la ligge i denne omgang. Først i 1735 er Slora brukt som navn på bostedet ved fossen, da Ole Johansen og Guro Knutsdatter 3. april bar sønnen Johannes til dåpen i Blaker kirke.

Slora som moderne mølle ble anlagt i 1750 av Gudmund Hansen Thoreid, som i ungdommen var kommet til Hareton i Aurskog som dragon, men som omkring 1740 bosatte seg på Slora.

Proviantforvalter Brochmann ved Blaker skanse var gjennom pant blitt eier av flere parter i Toreid. I 1756 kjøpte han fossen i Slora og damholdsstdet for 100 riksdaler. Han tok da også over mølla. Men i kvernskattregistregisteret fra 1773 heter det at mølla på Toreid var ødelagt. De tidligere eierne brukte gardene som Brochmanns leilendinger. Ved auksjon i proviantforvalter Brochmanns dødsbo i 1788 fikk de kjøpt gardene tilbake.

Engebreth Øiseth på Kjernsmo kjøpte saga og mølla på Slora, men solgte den i 1791 videre til Jess Anker i Christiania. Skjønnsretten sa at det til plassen Slora hørte både «en skjønn jord-vei» og et betydelig vannfall hvor det ble drevet kvern, og en sag som fikk av det beste tømmer i landet. En tid var mølla på andre hender enn de som eide saga, men Jess Anker eide begge deler. Jess Anker bygde ut møllebruket i Slora, så det fikk tre par sammalings-og en siktekvern. I 1799 var den delvis forandret, for da hadde en fått grynkvern i stedet for den ene sammalings-kvernen. Da Jess Anker døde, overtok broren Bernt Anker, Norges rikeste mann på den tida, mølle og sag i Slora, og fra konkursboet i hans stiftelse, Det Ankerske fideikommis, ble det hele i 1819 solgt til brukseier Amund Olsen Nordby i Christiania. For hans dødsbo i 1848 ble det holdt takst over eiendommene.

Omkring 1850 ble det ved siden av møllebruket drevet sagbruk, garveri og stampe på Slora. Ca. 1860 ble mølla kjøpt av Ole Amundsen Lier. Han solgte den videre til Olaves Olsen i 1903. Kristian Nordby kjøpte mølla i 1906, og den ble da igjen skilt ut fra saga. 1908 brant den gamle mølla, og en ny møllebygning ble bygd opp om lag som den står idag. I 1934 solgte Kristian Nordby mølla til sin sønn, Olav Kristiansen, som drev mælla helt fram til sin død i 1961.

Historielaget har overtatt mølla fra Olav Kristiansens barn. Visjonen er å føre Slora Mølle tilbake til bygdas pulserende liv, ikke som en produksjonsbedrift, men som et levende dokument på møllens betydning i samfunnsbygging med vann som energibærer og miljøfaktor. Nettopp som energibasert virksomhet kan mølla også fremstå som et eksempel på bærekraftig anvendelse av naturkrefter i kulturbygging for samfunnets tjeneste. I mølla kan de fleste former for anvendelse av tyngdekraften demonstreres og avendelse tilegners, spesielt dersom vi kan gjeskape møllehjulet, turbinden, generatoren, motoren, rotoren og ulike former for kraftoverføringer ved drivehjul, aklinger og utvekslinger, løft og fall med taljer, rep, remmer og renner. Her kan bygdas fysikklærere ta med klassene sin og gi anskuelighetsundervisning i den teori som må tilføres ungdommer i realfag. Landet trenger det og historielaget kan befordre det med gode hjelpere. Kommer det på plass er det naturlig å tilrettlegge stedet som et besøkssenter for allmenheten særlig dersom vi kan få med oss store energiselskaper i å skape et futuristisk miljø for alternative energiformer med hydrogenbærere, solceller, vindkraft og bioenergi. Omgivelsen der mølla ligger er som skapt for det.

 

Thoreidvegen 431

1925 Blaker

Tlf: 9023 9826