Sagbruksarbeider på Nerdrum Bruk. Solokornettist i Forsvarets Stabsmusikkorps. Solotrompeter i Oslo Filharmoniske Orkester. Amanuensis i trompetspill og kammermusikk, seinere professor i trompetspill ved Norges Musikkhøgskole. Entreprenøren bak Ungdomssymfonikerne. Entreprenøren bak Romerike Symfoniorkester. Skrev lyrikk hele livet. Født med en kunstners mange begavelser, og kanskje det skapende menneskets flik av ensomhet.

Harry forlot oss en junikveld nylig, men hadde ennå så mye han skulle ha utrettet. Han sa det flere ganger. Alle diktene skrevet gjennom mange år skulle ha vært samlet og illustrert, musikk var på gang, nye tanker og idéer om tømmerfløtertradisjonene ved Bingen og Fetsund skulle han så gjerne ha sett bli satt ut i livet. Det kreative i Harry søkte alltid etter et uttrykk, en form – noe som kunne leve videre og være til glede for flere.

Fetsund lenser

Fetsund lenser er en slik form. Et monument. Uten Harry Kvebæk hadde det ikke eksistert noe fløtingsmuseum i Fetsund. Han så verdien i de synlige restene som lå langs elvebredden – hus, brygger, båter og redskaper ikke lenger i bruk. Og han visste om lensearbeiderens lange historie, familiene ved elva, gleden og slitet ved fløterlivet. Han kjente det ut og inn – Harry hadde selv vokst opp i dette miljøet. ”Som 14-åring begynte jeg på sagbruket med å bære planker og trille flis, og jeg var med og fløtte tømmer,” har han fortalt.

Harry Kvebæk forsto allerede på 1960-tallet, da Prestelensa i Fet ble lagt ned, at hele det sammenhengende anlegget som Bingen og Fetsund utgjorde, ville bli lagt ned og all fløting ta slutt. Det skjedde i 1985. Da hadde det gått millioner av tømmerstokker forbi Fetsund i 124 år. Først hadde disse stokkene passert Bingen litt lenger oppe i elva, men Glomma-vassdragets fløterhistorie i Sørum startet flere hundreår tidligere.

Harry forsto at hvis fløtertradisjonene skulle bevares, så måtte det handles raskt. Alt i 1983 henvendte han seg til ledelsen av Fetsund lenser, Glommen Fellesfløtingsforening og Fet kommune om å bevare anlegget, men han møtte alt annet enn velvilje. Da trakk han inn Fet historielag, og i 1985 inviterte han interesserte til et møte der Fetsund Lenseminneforening ble stiftet. Etter atskillig påtrykk og forhandlinger med lokale og sentrale myndigheter, ble Fetsund Lenser fredet i 1989.

Bingen lenser

Ingen hadde større kunnskap om lensene ved Bingen en Harry Kvebæk og ”gamlekara” – den siste generasjon fløtere. Harry snakket ofte om ”Gytillen”, som Bingen lenser ble kalt i Fetsund. Han var opptatt av alt søkketømmeret som ennå ligger på elvebunnen her, og han hadde en solid oversikt over Bingens historie bakover i tid. Denne historien burde dokumenteres og synliggjøres i et museum. Som han sa: ”Jeg henvendte meg først til Sørum, for det var jo ved Bingen at alt begynte, men Sørum var ikke interessert den gangen”. Men det er Sørum nå.

Bingen Lenseminneforening

Enkeltpersoner tok initiativ til å stifte Bingen lenseminneforening i 2010. Sørum har ”våknet” og ser hvilken skatt vi har i kulturminnet Bingen lenser, ikke minst takket være Harrys Kvebæks aktive støtte og visjonære pådriv. Kommunens ordfører og administrasjon samt mange politikere viser stor interesse for og ser verdien av fløtertradisjonen ved både Bingen og Fetsund samlet.

Lenseminneforeningens styre husker med glede kvelden vi hadde hjemme i peisestua hos Harry på Nerdrum, der også Sørums nye ordfører var til stede. Harry delte av sin kunnskap, gav av sitt engasjement og trigget til handling og til ”å tenke stort”, som han sa. Han hadde bestemte meninger om hvordan lensekarene ved Bingen burde bevares. Og han formante, den gamle høvding, da han sa: ”Ikke glem lensearbeideren og tømmerfløteren – menneskene oppi det hele!”

Et helstøpt menneske og en stor kulturpersonlighet har gått bort.

Vi takker Harry Kvebæk for all inspirasjon og støtte og lyser fred over hans minne.

Berit Leikhammer, leder
Bingen Lenseminneforening

Billedtekst: En ildsjel: Harry og datter Jane Kvebæk på et medlemsmøte med Bingen Lenseminneforening i januar 2012, i bakgrunnen Bodil A. Westby og (halvt skjult) Hanne Libak. (Foto: Jørgen Kirsebom)