Etter at Rånåsfoss bru ble besluttet bevart i april 2012, har brua i det siste halve året gjennomgått en rehabilitering. Hovedjobben har vært å overflatebehandle alt stålet, men som mange beboere på Rånåsfoss har oppdaget vil brua også få en fantastisk belysning.
Onsdag 7. januar ble brua for første gang belyst for fullt, mens lysteknikere testet og justerte på belysningen.
– Målsetningen med belysningen er selvfølgelig å sikre god ferdsel over brua ved å gi gode synsforhold samt en vakker og estetisk belysning, forteller lysdesigneren Erik Selmer.
Den prisbelønte lysdesigneren, Erik Selmer, har hatt ansvaret for hovedkonseptet rundt belysningen av Rånåsfoss bru. Selmer har vunnet Norsk Lyspris fire ganger og Nordisk Lyspris en gang. Han har også stått bak belysningen av nasjonale landemerker som Akershus festning (Norsk Lyspris 2014), Eidsvollsbygningen, Oscarsborg festning, Fredriksten festning, Munkholmen (Norsk Lyspris 2003), Lærdalstunnelen (Norsk og Nordisk Lyspris i 2001) og Smaalenene bru (Norsk Lyspris 2011).

Den eldste av de «myke» hengebruer

Rånåsfoss bru ble tegnet av Olaf Stang som var kjent for sine myke hengebruer fra mellomkrigstiden. Stang var den første som tok hensyn til at kablene i en hengebru deformeres, og han introduserte de «myke» hengebruer «hvor bøyningsmomentet i avstivningsbæreren ble redusert på grunn av kabeldeformasjonen». Broene ble bygd uten fagverk som avstivning, men med mer fleksible valsede stålbjelker.
I årene in 1927 til 1965 ble det bygd ca 150 slike «Stangebruer» i Norge. Olaf Stangs arbeid var «av uvurderlig verdi» fordi det ble spart millioner på utbygging av vegnettet i Norge. Stang mottok Sam Eydes premie for «fremragende bygningsingeniørsarbeider» i 1929. Han fikk «Kongens fortjenstmedalje» i gull i 1932 og i 1939 ble han tildelt «St. Olavs Orden» for «fortjenester av norsk brobyggingskunst».
Det som gjør Rånåsfoss bru så spesiell er at den er nå den eldste som er igjen av de såkalte «Stangebruene».
– Det er viktig at et landemerke av en slik dimensjon er synlig om kvelden og natten i dette flotte landskapsrommet. Effektbelysningen gjør at broa blir synlig istedenfor å være en svart siluett for nærområdene og de som ferdes gjennom forteller Selmer.

Utfordrende effektbelysning

Selve konseptet for effektbelysningen er ingen enkel oppgave, det er mange elementer som skal tas hensyn til. 

– Det var viktig å få frem tårnene, pilarene og hovedbærerne av hele konstruksjonen. Bærekabelene må også synes. Vi må også synliggjøre det horisontale elementet, samt de vertikale hengestaggene og buede hovedkabelene forteller Selmer entusiastisk mens han peker og forklarer.
– Arkitektonisk lyssetting skal være den trofaste og ydmyke tjener for arkitekturen. Den skal fremheve arkitekturen på best mulig måte, fortsetter Selmer.
Arbeidet med lyssettingen blir ikke ferdig før til våren. Det skal flere armaturer på plass. Tårnene skal blant annet belyses bedre.
Jørgen Waag er prosjektleder hos Statens Vegvesen for rehabilitering av brua vår. 
– Lyssettingen ser veldig bra ut, det er passe lysstyrke for dem som går og sykler. Lysdesigneren ser ut til å ha lykkes med effektbelysningen sier Waag.
– Hovedjobben har vært overflatebehandling av stålet; kablene og hengestengene. Tårnene gjenstår og de skal pusses og males. Rekkverket har blitt skiftet. Det forrige rekkverket kolliderte litt med bærekablene midt på brua. Nytt rekkverk som er tilsvarende det gamle rekkverket er blitt satt opp. Av hensynet til klatresikkerhet må vi ha på strekkpanel på utsiden. Det gav også en veldig fin effekt på lyssettingen. Det blir et vakkert mønster i veibanen forteller en entusiastisk og fornøyd prosjektleder.
– Det er viktig å poengere at vi er ikke ferdig. I løpet av mai/juni 2015 regner vi med at brua kan offisielt åpnes, men det er litt avhengig av været, avslutter Waag.
Erik Selmer skryter veldig av sine samarbeidspartnere på dette prosjektet.
– Statens vegvesen har vært veldig imøtekommende og veldig positive og generøse med stor velvilje og økonomi på dette prosjektet. Luminator AS har levert armaturene av veldig god kvalitet, mens Caverion Norge AS har vært ansvarlig for montering og installasjon. Montøren Ronny Brunstrøm har stått på brua i all slags vær forteller en bestemt og takknemlig Erik Selmer. 

En vellykket bevaringskampanje

– Brua er helt fantastisk fin og det ville vært en katastrofe dersom den hadde blitt revet. Det er ekstremt viktig at lokalbefolkningen engasjerer seg. Et slikt engasjement er en viktig del av demokratiet vårt. Det er motstanden i lokalmiljøet som forårsaket at brua nå er bevart sier Selmer.

Opplev Sørum er også veldig glad for at Statens vegvesen har tatt ansvar for nærmiljøet på alvor ved å rehabilitere og lyssette denne historiske brua vår.
Denne brua er ikke bare en gangbru over Glomma. Den representer blant annet et av Norges viktige bidrag til brobyggerkunsten. Rånåsfoss bru vil forhåpentligvis bli et minst like viktig symbol for norsk ingeniørkunst, oppfinnsomhet og kreativitet som bindersen og ostehøvelen.
Kilder:

Store Norske Leksikon (snl.no/bro)
Wikipedia (Olaf Stang)
Per Tambs-Lyche (1972). Bruer, fergeleier, tunneler. Universitetsforlaget.
Trond Østmoen (2000). Brobygging. NKI forlag.

[cmbd_single_business slug=»ranasfoss-bru»]