BLAKER: Etter et 50-årig liv med sterkt varierende innhold, opplever friluftsanlegget på Motangen ved Bruvollen nå en hyggelig renessanse.
Av JON WIIK – Indre Akershus Blad
– Ære være de som fikk anlegget på beina igjen. Motangenkomiteen og flere enkeltpersoner fortjener berømmelse for alt de har gjort og gjør for å ta vare på tradisjoner og kulturarv. Oppsvinget vi nå er vitne til er gledelig og et bevis på at stedet er liv laga, sier Egil Foss begeistret til Indre Akershus Blad.
Den 29. mai var det på dagen 50 år siden det som da fikk navnet Bruvollen Friluftssenter ble innviet, med 1800 (!) feststemte mennesker til stede.
Kronerulling og dugnad
Det var Blaker Idrettslag og Blaker Ungdomslag som bygde anlegget, etter å ha leid det om lag 12 mål store området av grunneier Cato Holmsen. Det inneholder for øvrig også en fredet gravhaug.
Etter modell fra de svenske folkeparkene ble friluftsanlegget til takket være en enorm dugnadsinnsats. Hovedattraksjonen var en hypermoderne, overbygd dansepaviljong på 300 kvadratmeter. Prislappen lød på rundt 100.000 kroner, i hovedsak dekket av privat finansiering.
– En stor del av inntektene kom fra en kronerulling blant bygdas befolkning, som stilte helhjertet opp, både økonomisk og med dugnadshjelp. Traktorer, maskiner og lastebiler, med daværende formann i Blaker IL Oluf Skåningsrud i spissen, ble stilt til disposisjon, minnes Egil Foss.
Komplett kultursenter
74-åringen er et av to gjenlevende medlemmer av byggekomiteen. Den besto for øvrig av Helge Aanerud, Oskar Hellne, Kaare Hogseth, Ove Bakken og Tore Poulsen, med sistnevnte som leder. Han var på den tiden også restauratør på samfunnshuset rett over veien.
Dermed var fjerde og siste byggetrinn av et kultursenter på 40 mål på Bruvollen ferdig. På 1950-tallet var det bygd travbane, idrettsbane og samfunnshus.
– Anlegget på Motangen skulle egentlig vært reist før. Men det sto på penger. Det var sikkert også en betydelig slitasje blant ildsjelene etter byggingen av samfunnshuset 10 år tidligere, som også ble reist med en imponerende dugnadsinnsats, sier Foss.
Artistgalleri
Han husker godt åpningskvelden 29. mai 1965, med godt vær, stor stemning og flott underholdning.
Den ble besørget av en av datidens store norske entertainere, selveste Elisabeth Grannemann, samt det populære beatbandet The Jailbirds og den norskamerikanske jazz-sangeren Al Bishop, også kjent gjennom Deep River Boys.
Dette skulle komme til å bli opptakten til en glansperiode med hyppige besøk av et artistgalleri uten like på den idylliske tangen ved den brune Kjølstadåa.
Det medførte også en enorm tilstrømning av publikum fra hele østlandsområdet. Bruvollen hevdet seg godt i konkurranse med en rekke andre dansefestarrangører i nærheten, framfor alt Tangen Tencenter på Bjørkelangen.
Wenche fikk lam
Et par uker etter åpningen var trekkplasteret for eksempel Wenche Myhre, som stortrivdes.
– Da hun fikk et lam som en original avskjedsgave, overrakt av Vesla Aanerud, ble hun ekstra glad, humrer Egil Foss.
I årene som fulgte var den norske underholdningseliten på besøk i tur og orden. The Pussycats, Kirsti Sparboe, Jahn Teigen, Armand Sumpe, Dag Spantell, Trond Granlund, Marius Müller og Pjokken Eide – for å nevne noen.
Men ikke nok med det, en lang og nesten uvirkelig rekke med internasjonale stjerneartister entret også scenen.
De aller største var det britiske rockebandet The Kinks, som kom for full musikk på et av sine få norgesbesøk 12. juli 1969. 2500 tilskuere var i ekstase!
Minnerik storhetstid
Men også artister og band som The Tremeloes, Peter & Gordon, Millie, The Spencer Davis Group med flere er store navn å ha i minneboka.
Der finnes selvsagt også alle de fremste svenske dansebandene, inkludert de senere ABBA-parhestene Benny Andersson og Björn Ulvaeus i hver sin gruppe.
Det var den velkjente impressarioen Barry Matheson fra Jessheim som skaffet Bruvollen artister andre arrangører bare kunne drømme om. I samspill med bygdas egen noe mer beskjedne musikkformidler, Oskar Hellne, besørget han en minnerik storhetstid for et populært sted.
Tung nedgangstid
Men utover 1970-tallet gikk det med Motangen som de fleste andre feststeder – publikumsinteressen avtok. Mange ble nedlagt. Motangen ble holdt i live med kunstig åndedrett av Blaker Ungdomslag etter at idrettslaget trakk seg ut.
I mange år var det bare sporadisk aktivitet på anlegget, som raskt forfalt på grunn av manglende økonomi til vedlikehold.
– Da vi holdt vårt første to-dagerstreff her i 1985, var stedet nærmest grodd igjen, forteller leder i bygdas AmCar-klubb, Jan Tore Andresen.
Klubben har siden vært den mest trofaste leietakeren. Treffet har vært avholdt hvert år siden, og feirer denne helga 30-årsjubileum.
Vendepunktet
1998 ble et vendepunkt. Da klarte ungdomslaget, anført av den store ildsjelen Ole Roar Huseby, å få restaurert dansegulvet og kunne igjen innby til åpen fest med New Jordal Swingers på scenen.
Samme år ble den såkalte Motangenkomiteen etablert, bredt sammensatt av representanter for bygdas foreningsliv: Idrettslaget, ungdomslaget, skytterlaget, travselskapet, bygdekvinnelaget, bondelaget, samfunnshuset, Hogset Vel og Tertitten MC. Sistnevnte er senere erstattet av AmCar DC Blaker.
Et godt synlig uttrykk for at det finnes vilje og engasjement på bred front i Blaker-bygda for å bevare kulturarenaen med alle sine tradisjoner – en noe broket 50-årig historie til tross.
For som Motangenkomiteens leder Kai Helge Eid Fjuk sier:
– Motangen er hjertet i bygda. En unik plass!