Å bedømme filmen om kara på karet med terningkast, en metode media elsker nå for tiden, er egentlig umulig. De seks sidene på terningen strekker simpelthen ikke til!
Av Jon Wiik – Redaktør av Stomperud Magasinet
Men la gå da: Ettersom seks er det maksimalt oppnåelige, så MÅ det bli det. En sterk sekser, til og med!
Det gjelder både innhold og utførelse. Det ferdige produktet, med en varighet på halvannen time, framstår tvers gjennom helproft, faglig betraktet. Og det forteller ei historie som både er fascinerende, informativ og lærerik, og som dessverre er i ferd med å gå i glemmeboka. Derfor er den så viktig.
Veldig viktig!
For historien om tømmerfløtingens tidsepoke i norgeshistorien er særdeles betydningsfull å ta vare på, og den får knapt blitt bedre dokumentert enn gjennom et filmprosjekt som dette. Dette er både lokal- og nasjonal kultur-, håndverks-, industri- og næringshistorie av fremste slag.
Ja, til og med internasjonal!
Unikt i verdenssammenheng
For tømmer var i årrekker en stor norsk eksportvare. «Datidens olje», som noen så treffende har kalt den. En industri som ga folk arbeid og inntekt. Og én ting er alle de titusenvis av tømmerstokker som er blitt eksportert til andre land og brukt til husbygging og andre formål – ikke minst i USA. Da et stort antall nordmenn emigrerte til Amerika på 1800-tallet, tok mange av dem med seg verdifull kompetanse på blant annet tømmerfløting, som amerikanerne i sin tur dro nytte av.
Bingen lenser var en viktig brikke i dette bildet. 50 prosent av denne eksportvaren, som på et tidspunkt var større enn fiskeriene, gikk gjennom dette fløtningsanlegget.
Derfor argumenteres det i filmen godt både for at dette viktige og bevaringsverdige kulturminnet snarest må bli fredet – like selvfølgelig som naboen og samarbeidspartneren Fetsund lenser er blitt det. Men ikke nok med det: Stadig flere, anført av tung ekspertise på området, hevder med rette at Bingen og Fetsund lenser fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste.
For så unike er de to godt bevarte tvillinganleggene i internasjonal sammenheng, der lensekarene i Glomma står der som minnerike og verdifulle monumenter over en svunnen tid og lang historie. Eksperter som har lett etter tilsvarende attraksjoner har ikke funnet bedre bevarte anlegg i sitt slag i hele verden!
Bingen og Fetsund lenser er med andre ord kulturminner av internasjonalt format. Og den flotte og informative filmen må bli et solid vedlegg til søknaden om å bli innlemmet i det eksklusive UNESCO-selskapet!
«Ælva bestemmer»
Seks år har det tatt ildsjelene i Bingen Lenseminneforening å fornye ett av de i alt 51 til dels godt forkomne lensekarene på Bingen – de fleste av dem overmodne for restaurering. Tar du med to års forberedelser, blir det åtte.
For det var i 2014 foreningens mangeårige leder og levende legende, Berit Leikhammer, og produsent Jørgen Kirsebom begynte å snakke om å lage en film om det forestående prosjektet, og de første videoopptakene ble foretatt.
Meget forutseende, for dokumentasjonen av det enorme og verdifulle restaureringsarbeidet fikk dermed ikke blitt bedre.
Mang en gang under prosessen har den utrettelige gjengen fått spørsmålet om når de har tenkt å bli ferdige med det som må ha fortonet seg som et evighetsarbeid. Svaret har vært like kort som det har vært megetsigende:
«Det får ta den tida det tar!»
Et ubestridelig faktum, som arbeidsleder Morten Svendsen har utdypet:
«Ælva bestemmer!»
For prosessen har nødvendigvis inneholdt forståelige avbrekk under vårflommer og uvær.
Hyllest til frivilligheten
Da punktum for prosjektet endelig og litt tilfeldig ble satt nå i 2022, kunne det ikke ha passet bedre. For 2022 er som kjent Frivillighetens År.
Og den fremragende dokumentasjonen av den enorme dugnaden på Bingen er samtidig en gedigen hyllest til frivilligheten!
De som – slik Berit Leikhammer formulerte det under førpremieren torsdag kveld – bærer og bevarer kulturminner, er rause og løsningsorienterte, som brenner for noe og får det til!
«Fra treet i skogen til lensekar ved Bingen» er den treffende tittelen på filmen, som gir oss et nært innblikk i det omfattende, strevsomme og ikke helt ufarlige restaureringsarbeidet fra A til Å.
Fra tømmerhogsten med hest i ulendt terreng langt til skogs, via kvisting og barking av stokkene på gamlemåten, med barkespade, og sleping av tømmeret fram til velteplassen. Så overtok den moderne maskinkraften med bilfrakt av stokkene til fløterbrakka ved elvekanten, fjerning av råtne stokker på rierkaret, tatt ned én etter én og erstattet med nye, og ikke minst fjerning av stein og påfyll av et høyt antall billass med nye. Det sistnevnte et arbeid som var mer omfattende enn kara trodde. Men pytt pytt…
Beundringsverdig innsats
Filmen er krydret med herlige portretter. Framfor alt av Morten Svendsen (arbeidsleder), Ole-Kristian Hammeren, Helge Hestvik og Nils Ulrik Hagen, kvartetten som utgjør «kara på karet» i nåtidens framtoning. Etter hvert kom Rolf Hammeren og Vidar Hellerud til. Godt understøttet av et betydelig apparat med flere uvurderlige medhjelpere har de utført et verdifullt stykke arbeid med beundringsverdig pågangsmot.
Dette visste da også de tilstedeværende under førpremieren i auditoriet på Sørumsand videregående torsdag kveld å sette pris på. Klappsalvene ble mange og langvarige da framvisningen var over, og da filmens hovedpersoner ble kalt fram, ble de møtt av en varm, stående applaus.
Da falt også kveldens mest treffende bemerkning fra salen:
«Hadde de gamle lensekara opplevd dette, ville de ha vært umåtelig stolte av dere!»
—–
PS: Filmen vises lørdag 21. mai kl 13:00. Følg med på Bingen Lenseminneforenings hjemmesider og facebook-sider for flere visningstidspunkter.
