Håkon Aasnes – streken du kjenner igjen!

Den dyktige tegneren fra Aurskog kommer tilbake til Jul på Blaker Skanse.

En av de største attraksjonene på årets Jul på Blaker Skanse er Håkon Aasnes fra Aurskog.

Han er nok mest kjent som «mannen som tegner Stomperud», men står også bak kjente serier som Smørbukk, Gråtass, Olsenbanden, Tuss og Troll, Kråka Konrad, Blekkulf m.fl.  Han har også tegnet og skrevet historier for både Donald og Fantomet.

Når vi ankommer den idylliske eiendommen med røde hus, sitter Håkon og tegner julehefte for 2022. Vi blir vist inn i skrivestua, eller «Værste», som han kaller det. Det er en del av påbygget han selv snekret opp etter familieforøkelse på 80-tallet. Vi er vant til at kunstneriske verksteder/atelier er fulle av alt mulig rart, her er det tegninger, bilder og tegneserier, men alt i sirlig orden!

Vi lurer på hvor lenge han har tegnet. «Helt siden jeg var guttunge» svarer han og fortsetter: Jeg var veldig fasinert av tegneserier, men du veit, et var ikke så mye da jeg vokste opp. Det var jo Donald da, det kostet 50 øre.  Han legger til at han har levd av å tegne i 40 år – eller det vil si, i starten hadde han en «skikkelig» jobb i tillegg, på natta hos Strømmen Stål. Håkon forteller at han alltid har tegnet, men ikke turte å satse for fullt før på 70-tallet. Før det, dvs etter militæret, hadde han «Fire bortkastede år på Oslo skinnauksjoner» Han manglet kun et år på å få tittelen «skinnsorterer». Da hadde han imidlertid fått nok og begynte på Westerdahls reklameskole i Josefines gate ved Bislett i Oslo. Allikevel, selv med den skolen i ryggen valgte han en «vanlig» jobb i tillegg til tegninga,- han begynte hos Cipax i Aurskog. Den jobben tok han bl.a. til Tyskland og Durban i Sør-Afrika.

I Sør-Afrika skulle de starte egen produksjon og Håkon ble med som produksjonsveileder.

De opplevde imidlertid a Pionerjolla, som fremdeles er populær i Norge, ikke slo an der. Den var ikke fin nok for de rike og altfor dyr for de fattige.

I 1972 hadde Håkon laget flere avistegneseriestriper av «Seidel og Tobram». Disse kom på trykk i tre norske aviser i august 1972. I følge Wikipedia gikk serien på det meste i 17 aviser samtidig, bl.a Nationen, Telemark Arbeiderblad, Halden Arbeiderblad og Finnmarken. Serien består av nesten 5000 striper g handler om to arbeidsledige, sluskete bygdeoriginaler som livet ikke alltid var like enkelt for. Gradvis får de mer orden på livet og mot slutten av serien blir de begge gravende skandalejournalister i avisa «Blekka».

Etter dette ballet det på seg. Siden 72 har det blitt nærmere 20 tegneserier, hefter og bøker.

Tidlig på 80-tallet begynte han for Norsk Barneblad, og fikk ansvaret for Smørbukk. Etterhvert også for manus, både i Norsk Barneblad og i juleheftene.

Håkon er en stillferdig mann, som absolutt ikke skryter av seg selv, men når vi går til Store norske leksikon, får vi vite at Aasnes er en av nestorene i norsk tegneseriehistorie, en av de mest produktive og hardtarbeidende i bransjen.

Videre leser vi at han er en av de få som både har tegnet og skrevet for Donald Duck & Co, over 30 historier fra 1976 til 78. Priser har det også blitt. I 1981 mottok han Kirke- og undervisningsdepartementets tegneseriepris for «Fra skolebenk til gårdsarbeid» og i 2017 vant han Sproingprisen for beste tegneserie for Smørbukk: Jula 2016.

Til årets julemarked har Håkon med seg originale håndkolorerte Stomperud-tegninger. Bildene nedenfor er de han hadde med i fjor. Du må komme til Blaker Skanse for å ta en kikk på de han har med i år. 

Håkon forteller at han tegner først med hard blyant, så med myk for tydeligere strek og til sist med tusj. Tusjen påføres med pennesplitt, i elegante bevegelser. «Det ser jo ut som gammeldags blekk» kommenterer jeg, mens jeg ser på at Håkon dypper pennesplitten i glasset med tusj. Han forteller så at det var kineserne som først lagde tusj, og at det blir laget av sot og bindemiddel. Dersom tegningene skal fargelegges, bruker Håkon Akrylfarger. De tørker fort og sitter godt, også på klær! Dersom man får noe farge på tekstil, må klærne rett i vann, ellers blir det flekker.

Tegningene som skal trykkes blir sendt uten farge til Sverige, til Reprostugan i Värmland, hvor de blir farget før de sendes til trykken. Håkon forteller og viser oss eksempel på at det er ikke alltid at de følger hans råd om fargevalg på klær og gjenstander.

Til Sverige? Vi har hørt at Stomperud egentlig er svensk? Spør vi, og får hele historien.

Det hadde seg slik at redaktøren av Norsk Ukeblad var på tur til Sverige. Der fikk han skoene pusset på et fortau, og skopusseren hadde blader liggende for kundene. Et av dem var 91 Karlsson. Enden på visa var at Norsk Ukeblad fikk rettighetene til å gi ut 91 Karlsson i Norge.

Bladet heter nå 91’an og kommer ut annen hver uke i Sverige. Håkon forteller at der er de mange som skriver og tegner. 91 Karlsson er også filmet, men ikke i Norge. Håkon viser oss også eksempler av bladet 91’an. Det ligner absolutt ikke så mye på vår 91 Stomperud.

Takke meg til den norske utgaven!

På markedet vil du også få kjøpt signerte julehefter fra flere år tilbake i tid.

Håkon Aasnes er en produktiv tengeserieskaper. Her viser han fram noen av sine orginaltegninger av Fantomet.