RIKSANTIKVAREN: Bingen lenser er et betydelig teknisk- industrielt kulturminne

SØRUMSAND: «Bingen lenser er et betydelig teknisk- industrielt kulturminne» uttalte Riksantikvarens seksjonssjef for fartøy/tekniske kulturminner, Alexander Ytteborg, på møtet med Bingen Lenseminneforening 24.oktober 2012.


Skrevet av Helge Njaa 


Bevaringsgruppa i Bingen Lenseminneforening med leder Helge Njaa i spissen hadde fått med seg Riksantikvaren på befaring og møte om framtida til det store lenseanlegget i elva ved Sørumsand. Fetsund Lenser stilte med varpebåten «Vildanden», og 18 personer stevnet opp Glomma med tidligere Bingenfløter og varpeskipper Rolf Hammeren ved roret. Foruten to representanter fra riksantikvaren, var det med representanter fra Sørum kommune, Fetsund Lenser, lenseminneforeningene i Fet og Blaker og Sørum Historielag.

Stor utfordring

De 51 synlige lensekarene som utgjør Bingen Lenser er et underlig og uforglemmelig syn når man kommer oppover ælva fra Fetsund. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Snart dukker «Den spanske Armada», eller 10-karsrekka opp som et majestetisk monument over den tidligere viktigste arbeidsplassen i Sørum.

 

Forfallet av tømmerkara ved Bingen lenser har kommet langt. (Foto Jørgen Kirsebom)

 

I markant forfall, hvor flere av tømmerkara framstår som steinhauger etter at tømmeret har råtnet opp, gir dette et sterkt og tydelig bilde av hvilke utfordringer en står overfor ved en restaurering.

 

Anlegget i Fet og Sørum er en enhet

Lenseminneforeningens leder forteller om Bingen lenser og fløterbåten «Vildanden”, også kalt «Varpen” eller bare «Anda” blant fløterne. (Foto Jørgen Kirsebom)

 

– Lenseanlegget ved Bingen og Fetsund må ses på som en enhet, uttalte foreningens leder Berit Leikhammer ved sin presentasjon av Bingen lenser. Historien til lensene ved Bingen strekker seg mange hundre år tilbake, mens anlegget i Fetsund kom i 1861 etter bygging av jernbanebrua over Glomma. Men det var fortsatt ett anlegg og en arbeidsplass, og det er viktig å ha fokus på dette i det videre bevaringsarbeidet, framholdt lederen av Bingen Lenseminneforening.

 

Bingen lenser en viktig identitetsmarkør

 

Ordfører Are Tomasgard hadde ikke selv anledning til å møte, men formidlet via video at Bingen lenser er et viktig historisk element og en identitetsmarkør i Sørum kommunes. Vi må se hvor omfattende Bingen lenser har vært i hele Glommavassdraget og hvordan lensene og tømmerdriften var nært knyttet til andre kulturelementer i Sørum og i nabokommunene, f.eks. Urskog-Hølandsbanen, Fetsund Lenser og Sootkanalen. Dette ble også forsterket av varaordfører Ivar Egeberg i hans innlegg, som også så store muligheter for dagsturisme i et område med sterk befolkningsvekst.

Et godt utgangspunkt for bevaring

Etter at tidligere bestyrer på Fetsund Lenser, Kristen Grieg Bjerke hadde gitt mange gode argumenter for hvorfor Bingen lenser var å anse som et betydelig teknisk-industrielt kulturminne, uttalte seksjonssjef for fartøy/tekniske kulturminner hos Riksantikvaren, Alexander Ytteborg :

 

-Med en så positiv holdning fra kommunes side har dere et sjeldent godt utgangspunkt for å kunne lykkes i arbeidet med å bevare Bingen lenser, som er å anse nettopp som et betydelig teknisk-industrielt kulturminne.

 

En omfattende prosess framover

Alexander Ytteborg (t.v) fra Riksantikvaren og Helge Njaa, leder for Bevaringsgruppa i Bingen Lenseminneforening på befaringen. Foto: Bjørn Rehoff Larsen  

 

På spørsmål fra møteleder Helge Njaa om hva Riksantikvaren kunne bidra med, ble bildet noe mer nyansert.

-Dere konkurrerer med mange andre nasjonale teknisk-industrielle kulturminner, og dere har en omfattende prosess foran dere for å nå inn i det politiske systemet og få aksept for at dette prosjektet skal prioriteres opp mot andre. Vi kan avgi en faglig uttalelse, men vi kan ikke prioritere dette prosjektet eller bevilge penger før det er politisk vilje til det.

 

-Men med en så positiv politisk holdning i Sørum kommune, ved at Bingen lenser er å anse som en viktig del av det samlede lenseanlegget i Glomma, og gjennom samarbeid med Fetsund Lenser som et betydelig teknisk-industrielt museum, stiller dere likevel sterkt i den videre prosessen, avsluttet Riksantikvarens representant.

 

«Tømmerfløtere» ved Fetsund Lenser. (Foto Jørgen Kirsebom)

 

«Vildanden” var i bruk ved Bingen lenser fram til 1985 da fløtinga tok slutt. Skroget viser at båten har fått mang en trøkk i tømmerlanningen. (Foto: Jørgen Kirsebom)


Jernbanebrua over Fetsund er viktig i norsk tømmerfløtinghistorie. Denne brua førte til at sorteringsanlegget ved Bingen ble flyttet til Fetsund i 1861. Den første brua var bygd i tre og stod ferdig i 1862, den ble senere ombygd i tiden 1872-77 og pelepåket i tre ble da erstattet av brukar i stein.  Brua fra 1887 var dessverre ikke høy nok under vårflommen noe som førte til store tømmeropphopninger under fløtinga. Dette førte til at ei ny og høyere bru ble bygget noen titalls meter oppstrøms fra den gamle trebrua. Brua, med en lengde på 420 m, ble åpnet i 1919 og er den som står der den dag idag. Helt fra starten ble bruene bygget som en kombinert jernbane og veibru med en kjørebane på hver side.  Den fjerde brua ble høytidelig åpnet for biltrafikk av kong Olav. 12. desember 1959. Jernbanebrua står igjen som en av veldig få eksempler på bruer i Norge med kombinert jernbane og biltrafikk. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Fetsund lenser

Fetsund lenser ble etablert  i 1861 samtidig som lensesystemet på Bingen ble omgjort og fikk rein attholdsfunksjon. Fetsund Lenser er idag et flott og spennende museum med over 50000 årlige besøkende. (Foto Jørgen Kirsebom).


Dag Winding-Sørensen, leder i Blaker og Sørum Historielag, var på sin aller første båttur fra Fetsund lenser til Bingen lenser. (Foto Jørgen Kirsebom).


Rolf Hammeren har vært tømmerfløter og båtfører ved Bingen og holdt stø kurs unna grunnene. Her i samtale med Per Emil Berg, Fetsund. (Foto: Jørgen Kirsebom)


Det store firkantkarene står som monumenter fra en epoke i norsk nære og fjerne tømmerfløtehistorie. (Foto: Jørgen Kirsebom)


Tømmerfløterboligen Watterud ligger mellom Glomma og Jernbanen helt sør på Vestby. (Foto: Jørgen Kirsebom)


Fløterbrakka på Vestby. (Foto: Jørgen Kirsebom)


10 gigantiske rierkar står på rekke og utgjør Stengerekka, også kalt Stopperekka og Ti-karsrekka. (Foto: Jørgen Kirsebom)


Noen av kara er iferd med å bli til steinhauger. (Foto: Jørgen Kirsebom)


NRVi Hammeren i Sørum var flott ramme rundt dagens tema: Bingen lenser. (Foto: Jørgen Kirsebom)


Sørums Varaordfører Ivar Egeberg med innlegg i fruktbar diskusjon rundt bordet etter elveturen fra Fetsund til Hammeren. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Alexander Ytterborg

Alexander Ytteborg fra Riksantikvaren berømmet entusiasmen og arbeidet som allerede er gjort for å bevare Bingen lenser. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Helge Njaa, leder av bevaringsgruppa for Bingen Lenseminneforening, var møteleder for dagen. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

På tur tilbake til Fetsund. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Fra venstre rådgiver seksjon fartøy/tekniske kulturminner Ulf Ingemar Gustafsson diskuterer ivrig med Bjørn Rehoff Larsen fra Bingen Lenseminneforening og Thomas Berg fra Fetsund Lenser. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Tidligere bestyrer ved Fetsund Lenser, Kristen Grieg Bjerke, i samtale med Historielagets formann Dag Winding-Sørensen t.v og Jørgen Kirsebom. (Foto: Bjørn Rehoff Larsen)

 

Berit Leikhammer og Ragnhild Melle, kommunegartner i Sørum, prater ivrig om betydningen av Fetsund og Bingen lenser. (Foto: Jørgen Kirsebom)

 

Alexander Ytterborg imponerer alle med sin kunskap om norsk tømmerfløterhistorie. (Foto: Jørgen Kirsebom)