Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) er del 2 av utstillingsprosjektet «Gutenberg-galaksen ligger på Blaker» (2013-2014). Åpning lørdag 14. juni på Blaker gml. meieri. Utstillingen er åpen 14.-15., 21.-22. juni kl. 12-16.

 
Gutenberg-galaksen ligger på Blaker tar utgangspunkt i det unike arkivet til Guttorm Guttormsgaard, en samling av titusenvis av gjenstander som kunstneren har anskaffet med den hensikt å «dokumentere nødvendige impulser for å holde motet oppe». Tittelen på prosjektet henviser til arkivets svært rike boksamling, samtidig som den hinter til forestillingen om at nye medier har skjøvet trykkekunsten bort fra dens sentrale posisjon i kulturen. Bokas framtid? Den må du lenger ut på landet med!
 
Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) handler om boktrykkets barndom og barndommens bøker. En nokså liten utstilling med et kjempestort øye!
 
«Camera obscura (latinsk for mørkt rom) eller hullkamera er en enkel form for projeksjonsapparat eller avtegningsmaskin. Innretningen består av et mørkt avlukke med et lite hull der lyset fra omgivelsene foran hullet slipper inn, og dermed avtegner seg som et opp-og-ned-vendt lysbilde på bakveggen inne i avlukket, wikipedia» Camera Obscura er selve grunnlaget for fotokameraet. (Foto Jørgen Kirsebom)
 
Men hvordan kan vi forestille oss bokens fortider og mulige framtider på nytt? Gutenberg-galaksen ligger på Blaker handler blant annet om hvordan trykte medier «samarbeider» med andre medier. Den første utstillingen viste hvordan Marshall McLuhan forsøkte å fornye bokformen i møte med TV-kulturen på 60-tallet (utstillingen ble løftet fram i Kunstkritikk som en av fjorårets beste og omtales som «remarkable» i siste nummer av det toneangivende fagtidsskriftet Journal of Visual Culture). Denne gangen handler det blant annet om samarbeidet mellom den trykte boken og camera obscura, verdens første optiske medium.
I tillegg til å vise fram utvalgte gjenstander fra arkivet (fra Alf Prøysen til Albrecht Dürer og El Lissitskij), presenterer vi denne gangen nye verker av kunstneren Marianne Hurum, forfatteren Jørn H. Sværen, Annette Stav Johanssen på åpningsdagen. Tegneserier ved Thomas S. Hansen. Dette er første gang samtidskunstnere er invitert inn i arkivet. (Les mer om utstillingen nedenfor.)
 
I anledning utstillingen utgis to elektroniske publikasjoner med bidrag fra internasjonalt ledende forskere som Johanna Drucker (UCLA) og Adrian Johns (Chicago University).
Utstillingen presenterer dessuten hele Margarethe Wiigs samling av ABC-bøker fra alle land (utlånt fra Universitetsmuseet i Tromsø). Wiig utga i 1951 en norsk-samisk ABC-bok. I forbindelse med dette arbeidet tilegnet hun seg en stor samling ABC-bøker fra alle verdensdeler, gjerne på minoritetsspråk som samisk, kvensk, retroromansk, keltisk, maori, zulu, diverse indianske språk, tibetansk og grønlandsk. I likhet med Orbis Pictus er disse bøkene både gjenkjennelige og fremmede: Den velkjente ABC-sjangeren blir et vindu mot andre verdener og lar oss «avlese» kulturer som er fjernt fra oss i tid og/eller rom, så vel som vår egen nære fortid. I forlengelsen av hennes ABC-samling stiller vi også ut kunstneren Bendik Riis’ skissebøker, som blant annet inneholder hans utkast til «Det Nye Universelle Værdens Billed Alfabet» (1943), til glede for alle som ønsker å lære seg å lese på nytt.
 
Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) forteller videre om verdenshistoriens første samarbeid mellom to medieteknologier: camera obscura og trykkekunsten. Utviklingen av sentralperspektivet er uløselig knyttet til camera obscura. Sammen med den trykte boken sørget sentralperspektivet for at presise tekniske tegninger (f.eks. av innretninger som trykkpressen og camera obscura) kunne lagres, deles og forbedres. Som mediefilosofen Friedrich Kittler har formulert det: «Boken ble et medium der oppfinnelser kunne finne sted.»
Utstillingen løfter dessuten fram pregnante øyeblikk fra den illustrerte bokens historie – fra håndkolorerte tresnitt i boktrykkets barndom via Orbis Pictus og Thomas Bewick trestikkillustrerte naturhistoriebøker til den grønlandske avisa Atuagagdliutit, som – på en øy nesten uten trær og med svært primitivt trykkeutstyr – ble en av verdens første aviser med fargeillustrasjoner.
Meieriets «bokhus» er denne gangen viet til den russiske arkitekten Jakob Tsjernikovs bøker, spesielt hans konstruktivistiske mesterverk 101 Arkitektoniske fantasier (1933), for anledningen gjendiktet til norsk av kunstneren Ivan Galuzin. Vi viser også fram Tsjernikovs arbeid med «konstruksjon» av skriftfonter, noe som for ham var en naturlig forlengelse av arkitektens virke.
 
Utstillingen gir dessuten en sjelden anledning til å se videopioneren Peter Campus’ «Double Vision» (1971). Dette hovedverket i den tidlige videokunsten presenteres av kunsthistorieprofessor Ina Blom, som er i ferd med å ferdigstille en bredt anlagt studie av videokunstens begynnelse.
 
I tillegg henter Oppfinnelsen av den lyse dagen (camera obscura) fram et rikt materiale fra Guttormsgaards arkiv: John Hansen Budalsplass, H. C. Andersen, Karel Teige, Albrecht Dürer, Vladimir Majakovskij, Asger Jorn & Genia Katz Rajchman m.fl. m.fl.
Blaker gml. meieri er nærmeste nabo til Blaker stasjon, som ligger en halvtime unna Oslo med Kongsvingerbanen. Avganger fra Oslo S kl. 12:04, 13:04 og 14:04.
 
Gutenberg-galaksen ligger på Blaker er kuratert av Ellef Prestsæter og mottar støtte fra Norsk kulturråd og Fritt Ord.
 
Se obs-osv.com for mere informasjon.