KONGLOMERAT - Ny utstilling i Galleri Blaker Skanse

Definisjonen på et konglomerat er en samling enheter som i utgangspunktet har lite til felles, men som står sterke sammen, og i denne sammenhengen viser tittelen Konglomerat til det mangfoldet av kunstneriske uttrykk som vises under utstillingen (foto Sissel Aurland).
 
Utstillingen vises fra 26. november til 4. desember 2016, og det er åpning lørdag 26. november klokken 12.00 i Kommandantboligens 2. etasje. Fra KunstSkansen: Berit Rytter Hasle, Odd Maure, Sofia Karyofilis, Inge Jensen, Greta Gjøl Hagen, Alf Chr. Samuelsen, Reidunn Moe, Toril Wik, Sissel Aurland, Ronja Allum og Guro Berger. (I Pop Up-butikken: Anja Ronja Allum, Jingxin Geng og Hege Bratsberg) 
Kunstnerne som stiller ut har allerede etablert sin virksomhet på Blaker Skanse og er organisert gjennom atelierfellesskapet KunstSkansen. Organisasjonen utgjør i dag 20 kunstnere som jobber innenfor et bredt fagfelt med blant annet metall, tre, glass, keramikk, tekstil, tegning, maleri og grafikk. På den måten kan KunstSkansen i overført betydning sies å være et konglomerat av kunstnere som står sammen. Organisasjonen har som mål å legge til rette for formidling og produksjon av kunst, design og kunsthåndverk på Blaker Skanse. 
Utstillingen vises i det nyåpnede Galleri Blaker Skanse i andre etasje i Kommandantboligen. For å bidra til en rikere opplevelse for publikum vil en av kunstnerne ta med publikum inn i de spennende historiene bak arbeidene, kunstnerne og teknikkene. Omvisningene vil finne sted:
Lørdag 26. november: kl.13 og kl.15
Søndag 27. november: kl.13
Lørdag 3. desember: kl.12 og kl.14
Søndag. 4. desember: kl.13.
 
Bilder fra tidligere utstillinger og åpne verksteder (alle foto Jørgen Kirsebom)

{%SLIDESHOW_ID(47)%}

 

OM KUNSTNERNE 

Guro Berger presenterer i denne utstillingen en gruppe kvinneskulpturer som stirrer tomt ut i luften. Forholdet mellom den repetitive, robuste utformingen av figurene og at den tomme stirringen skaper en dynamikk som gir arbeidet tolkningsrom. Til tross for at skulpturene på sett og vis kan fungere som en installasjon er de i utgangspunktet modellert på klassisk vis etter levende modell. Det keramiske materialet fremhever det plastiske i kroppene og skaper assosiasjoner til kunsthistorien. Fordi figurene er presset ut av den samme støpeformen skapes et repetitivt uttrykk som står i kontrast til de individuelle forskjellene frembrakt av ulike materialer og brenningstemperaturer.
Toril Wik arbeider kan innholdsmessig karakteriseres som en «indre ekspresjon» ved at hun bygger bildene gjennom sitt forhold til natur som ved romlighet i flaten, ved farge, valørbehandling, ved små, intense lysansamlinger og med sterke linjeføringer – særlig i tegningene – genereres et inntrykk av intens tilstedeværelse i hvert verk. Det gir en opplevelse av at naturen fortsatt er tilstede helt ut i hennes abstraksjoner. Hun holder fast ved sitt utgangspunkt, men benytter seg fritt og lekent av sine kunstneriske virkemidler i denne transformeringen, uten at dette går utover balanse og harmoni. 
Inge Jensen har i denne utstillingen tatt i bruk figurasjoner i maleriet etter en tid hvor temaet har kretset rundt formale problemstillinger med utforsking av kontraster i billedflaten, strukturer og rom, med bruk av materialer som slagmetall og skjellakk for å underbygget dette. Ved at kunstneren tar i bruk figurasjoner inspirert av klassiske og tidlig moderne skulpturer knytter han maleriet opp til kunsthistoriske referanser og bruker elementer som åpner for nye temaer i sine arbeider. 
Greta Gjøl Hagen er opptatt av møtet mellom menneske og natur. Dette kommer til uttrykk gjennom valg av materialer som skaper tekstur, valør og form. Gjennom den kunstneriske prosessen blir bildet selv natur. Bildet får en verdi i seg selv på samme måte som naturen. 
Odd Maure På midten av 70-tallet gjorde Odd Maure en serie av malerier basert på Eadweard Muybridges’ sort hvit fotografier av dyr i bevegelse. Hans fotografier fra 1880 tallet var de første som prøvde å fange både dyr og menneskers bevegelse til det nye fotografiske mediet. Siden den gang har kunstnere brukt dette som kilde for egne arbeider, helt fra Courbet til Francis Bacon og Kjell Nupen. Disse arbeidene er en videreføring og nytolkning av det kunstneren Odd Maure gjorde på 70-tallet.
Berit Rytter Hasle jobber hovedsakelig med billedkunst i en kombinasjon av abstrakt og figurativ tilnærming. Hun har jobbet som kunstner siden 1970 med akvareller, kulltegninger og malerier. Av kunstneriske forbilder er hun særlig inspirert av Nicolas de Staël, Mark Rothko, Paula Modersohn-Becker og Göteborgs- koloristene. Som kunstner har hun blitt sammenliknet med Helene Schjerfbeck. 
Sofia Karyofilis former kobber i korpusteknikk som handler om å flytte sin vekt, løfte og vokse og velge en retning. Strekkende mot sin begrensning til man står på tå.
Som metallkunstner skaper hun skulpturelle objekter ved å modellere plater av metall med hammer. Hun lager beholderformer inspirert av kroppslige og mellommenneskelige situasjoner eller tilstander og leter etter materialenes spesifikke egenskaper, muligheter og begrensninger. Lytter til og utfordrer dem til de begynner å gå i oppløsning og inntar ny form, eller finner balansen helt på grensen. Hun tester også hvor lite endring som må til i materialet før det blir til hennes tolkning og egen fortelling, i motsetning til at materialet forblir det det allerede er, uavhengig av hennes inngripen.
Reidunn Moes arbeider er basert på skissetegning som utgangspunkt. Koldnål og linosnitt er foretrukne materialer. Motivene er figurative; – og bildene skal kunne fortelle en historie, -ikke nødvendigvis helt konkret, men gjennom inntrykk som har fått en tolkning.
Ønsket er å formidle lysskiftninger i naturen, vær og vind.
Ronja Allums prosjekt er å verdsette og forske i det rare, intrikate, tankevekkende, vakre eller skremmende i naturen. Undre seg over former, farger og funksjoner, for så å transformere og injisere inntrykk og refleksjoner tilbake inn i verden via arbeidene. Med bakgrunn fra metall, smykkekunst og kostymedesign, vil hun beskrive arbeidene sine som ulike møter mellom disse fagene. Utforskingen av materialer og teknikker utgjør en stor del av arbeidsprosessen. Hun trives i dette grenselandet. Grense er bare et annet ord for et møte.
Sissel Aurlands arbeider undersøker maleriets unike evne til å fremvise konkret en indre abstrakt prosess og det ordløse som er en del av oss. Abstraksjon av mentale minner og opplevelser i naturen står sentralt i arbeidet hennes. Hun er opptatt av hvordan vi forvalter naturen som vi er en del av, og hvordan vi tar ansvar etter hvert som vi får kunnskap om hvordan menneskeskapt forurensning har hatt negative konsekvenser. I en serie abstrakte malerier fra 2015 utforskes og utfordres formen og linjen som formale virkemidler, der kontrastene mellom det opake og det transparente er sentralt. Hun drives av trangen til å utforske nye muligheter med mål om å trenge dypere inn i formale problemstillinger som ledd i å uttrykke en indre opplevelse.  Det handler om det sanselige og det intuitive med fokus på form og linjer.
  
Utstillingen Konglomerat er juryert og kuratert av styret i KunstSkansen med representanter fra Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og Norske Kunsthåndverkere (NK).Utstillingen er gjennomført med støtte fra Sørum kommune og Akershus Fylkeskommune.