Foredrag:

Hvordan maktet den unge nasjonen Norge å stable på beina et eget kunstliv i de økonomisk trange tidene etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814? Hvordan overlevde kunstnerne i et slikt fattigslig miljø? Hvem var de kulturelle fanebærerne som dannet de første norske kunstinstitusjonene? Var den norske kunsten fortsatt dansk selv etter unionsoppløsningen?
 
Billedtekst: Jacob Munch: Karl Johans kroning i Nidarosdomen 7.9 1818. 1822

Sted: Frogner skole amfi
Når: Mandag 6.oktober kl. 19
Arrangør: Sørum Kunstforening og Folkeakademiet
Inngang: kr 50 for medlemmer og kr 100 for ikke-medlemmer

Tiden etter 1814 da Norge var blitt en selvstendig stat, men i union med Sverige, regnes som en vanskelig tid for landet også i kulturell henseende. Norge var et fattig land med svært begrensede midler til understøttelse av kunstnere og kunstinstitusjoner. Likevel så myndighetene seg i stand til, med noe privat støtte i tillegg, å hjelpe frem kunstnere som billedhuggeren Hans Michelsen (1789-1859), Johan Christian Dahl (1788-1857) og portrettmalerne Jacob Munch (1776-1839) og Johan Gørbitz (1782-1853). I løpet av en tiårs periode fikk Michelsen hele 3000 spesidaler i statsstipend, men overlevde med nød og neppe som billedhugger ved å flytte til Stockholm. Dahl gjorde karriere i Tyskland og ble boende i Dresden resten av sitt liv.

I 1818 ble det på initiativ fra blant andre Munch og slottsarkitekt Linstow opprettet en tegneskole i Christiania, som ble den første virkelige kunstskole i Norge. Den fikk myndighetenes støtte, og ble i 1822 fast organisert under navnet Den kongelige Tegne- og Kunstskole, populært kalt Tegneskolen. Denne skolen skulle fostre flere generasjoner av kunstnere frem til Statens Kunstakademi ble opprettet først i 1909. Skolens kanskje viktigste lærer ble dansken Johannes Flintoe (1787-1870) som skulle få betydning for den neste generasjonen av malere, som Adolph Tidemand og Hans Gude.
I 1818 ble også den første kunstutstillingen noensinne i Norge arrangert i 2.etasje i Calmeyer-gården i Christiania. Selv om utstillingen hadde arbeider av betydelige kunstnere som J.C. Dahl, Jacob Munch, Flintoe og Heinrich August Grosch, var en stor del viet rene dilettanter som utstilte broderier og lakkarbeider. Dahl ble senere sentral i opprettelsen av to viktige institusjoner for et mer permanent utstillingstilbud, nemlig Nasjonalgalleriet og Christiania Kunstforening i 1836.
Jan Kokkin (1957) er frilans kurator, kunstkritiker og forfatter. Han er mag.art i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo og har i mange år vært kunstkritiker i Dagens Næringsliv og Morgenbladet og daglig leder for Kunst på Arbeidsplassen frem til 2009. Kokkin har dessuten utgitt biografier om maleren Eilif Peterssen og billedhuggeren Mathias Skeibrok. Han har også skrevet bøker om Gerhard Munthe og Erik Werenskiold og vært medforfatter av Eros i Gustav Vigelands kunst og Rodin og Norge. Kokkin har også erfaring som kurator for utstillinger av norsk og internasjonal kunst.  
 
 Foredraget varer ca. 60 minutter og er ledsaget av digitale lysbilder.