Et herlig gjensyn!

Torsdag, 15. juni, hadde Romeriksspillene premiere på det historiske togteateret «Skinner til Frihet».  Fjorårets forestillinger ble nesten alle som en utsolgt. Fjorårets oppsetning fikk kjempeomtaler både i avisene og på sosiale media. Folk som så teateret var kjempefornøyd. Det ble både stående applaus, jubel og trampeklapp. Hvordan kan man gjenta eller overgå den suksessen?
 
Av Jørgen Kirsebom

Det er alltid noen utskiftninger blant skuespillerne og stab, noen som har gått og noen nye som har steppet inn. I tillegg gjøres det endringere i manus og regi. Det blir naturligvis knyttet spenning til om de nye skuespillerne klarer å fylle rollene, og om endringene i manus og regi er til det bedre eller verre. 
Mari Mehus og Henrik Berg Larsen, er i år som i fjor, både manusforfattere og regissører. Måten stykket blir lagt opp på blir publikum fort en stor del av stykket. Når man står på plattformen på Sørumsand føles det som man har tatt skrittet tilbake til Sørumsand anno 1942. Man blir plutselig dratt inn i historien og inn i annen verden. 
{%SLIDESHOW_ID(51)%}
 
Jeg må rett og slett ta av meg hatten for Mari og Henrik. Endringene som har blitt gjort fungerte perfekt. Hele stykket hadde en bra flyt og var troverdig og overbevisende fra start til slutt. Det var nok endringer til at en som har sett det forrige stykket, opptil flere ganger, følte at det ble spennende å oppleve på nytt. Dette er ikke bare et stykke som du ser på. Du blir en del av det. Alle sansene er med, både lukter og lyder. Hele følelsesregistret berøres, enkelte ganger stod hårene på armene rett opp. Jeg lo, gremmes, og til tider slet med å holde tårene tilbake. 
Skuespillerne alle som en imponerer meg. Enkelte har veldig vanskelige roller og de utføres perfekt. Christer Berg har rollen som Statspolitiførstebetjent Brinck, Adrian Andre Finstad-Nilsen og Leon Jacobsen har rollene som nazistene Günter og Hans, og de utfyller disse ufyselige karakterene imponerende bra. Det kan ikke være lett!
Kristian Simonsen i rollen som Pålan er både sjarmerende og morsom. Inger-Marie Rygh overbeviste i rollen som Asta, både på sang og skuespill. Ingrid Bøe leverer igjen, denne gangen i rollen som Ingeborg. Leon Steiner er herlig i rollen som Sivert. Per Magnus Barlaug er suveren i rollen som Morken. Men dette er ikke et stykke der enkeltprestasjonene imponerer mest, men det lagarbeidet som ligger i bunn som gjør at stykket blir en sjelden bra opplevelse. 
Det er så mye som skjer på scenen og det er nesten umulig å få med seg alt. Det er så mange morsomme detaljer. Som fotograf prøver jeg å få med meg alt, men det er rett og slett ikke mulig fordi det er så mye som skjer parallelt. 
Blir rett og slett glad i dere alle!
Det var også tilsynelatende ikke bare meg som var imponert. Det ble også i år jubel, trampeklapp og stående applaus fra en fullsatt tribune. 
Gratulerer til dere alle! Det er en ære å få være en del av dette. Dere fortjener fullsatte tribuner og all heder og ære.