Bruas skjebne avgjøres før sommeren

I dagens Romerikes Blad kan vi lese at Statens vegvesen har møte om bruas fremtid den 22. mars. Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Nils Erik Bogsrud, forteller til RB at de vil i dette møte ta stilling til om vegvesenet mener brua bør rives eller ikke.

 

– Skrevet av Jørgen Kirsebom.

 

Vegvesenet vil så utarbeide en innstilling som legges fram til fylkespolitikerne. Det er Akershus fylkeskommune som eier brua og som tar den endelige avgjørelsen, så framt ikke Riksantikvaren mener brua er av nasjonal betydning.

 

Her bør det også nevnes at det er Akershus fylkeskommune som også eier energiverket på Rånåsfoss. Akershus Energi har i de siste tre årene hatt et samlet netto driftsresultat i overkant av fantastiske 1,4 milliarder norske kroner.1

 

Hestehandel om bruene i Sørum

Den brua som står på Rånåsfoss idag, med byggeår 1927, er en ombygging av hengebrua som ble bygget i 1918. Etter det vi forstår var det overingeniør Olaf Stang, som i sin tid var sjef for brukontoret i Vegdirektoratet 1912-1938, som gjennom å eksperimentere og kalkulere klarte å finne fram til denne særnorske løsningen med «de myke hengebruer», og at Bingsfoss bru fra 1927 er annerkjent som den første i landet av denne type bruer. Bingsfoss bru ble revet i 1978. 

 

I et kommunestyre vedtak den 30. november 1977, kan vi lese følgende (ifbm rivingen av Bingsfoss bru): «Skulle det ut fra teknisk/historiske eller muséale forhold være ønskelig å bevare en slik bru, vil kommunestyret støtte tanken om bevaring av hengebrua på Rånåsfoss. Denne er bygget samme år som Bingsfossbrua og etter tilsvarende konstruksjonsprinsipp. Det legges i denne sammenheng vekt på at Rånåsfoss brua – etter at ny bru er bygget – vil kunne tjene trafikale interesser (gang/sykkelveg). Det antas at en ny bru på Rånåsfoss vil bli bygget og plassert slik at denne arkitektonisk ikke kommer i konflikt med den gamle hengebrua.»2


Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Vassdragskirektoratet) skriver i et brev til Akershus Elektrisitetsverk, datert 23. november 1977, ifbm rivingen av Bingsfoss bru følgende: «Vi anser den gamle hengebroen for å være et vakkert stykke ingeniørkunst. Men den er etter vår oppfatning ikke så unik at den må vernes av den grunn. Vi er f. eks. kjent med at det ligger en tilsvarende bro så nær som ved Rånåsfoss. De er også bygget samtidig – i 1927.» 3

 

Det kan konkluderes med at den revolusjonerende Bingsfoss brua ble revet fordi Rånåsfoss bru var lik, og at ved å bevare Rånåsfoss bru for fremtiden ville man ta vare på den vakre ingeniørkunsten og historien til de historiske hengebruene i Sørum. Med dette kunne man rive Bingsfoss bru med god samvittighet.

 

Enorme vedlikeholdsutgifter

Ettersom vedlikeholdet av Rånåsfoss bru har blitt totalt fraværende de siste 10 årene, men også tilsynelatende de siste 25 årene, så er det ikke rart at brua krever omfattende vedlikehold nå. I 1977 ble det stilt noen av de samme spørsmålene vedrørende vedlikeholdskostnader ifbm Bingsfoss bru. Da skrev vegvesenet i et brev til Sørum Natur og Miljøvern følgende: «Dersom brua er i nogenlunde stand, og den ikke i fremtiden trafikkeres, vil en anta at vedlikeholdsutgiftene er minimale i de første ti-årene.» 

 

Med det i mente er det naturlig å spørre vegvesenet om dersom Rånåsfoss bru hadde fått et minimum av vedlikehold, litt oppussing av alle jernkonstruksjonene, litt sandblåsing og maling her og der. Ville det ikke da kostet minimalt å bevare og vedlikeholde brua?

 

Verneplaner

Verneplanen inkluderer alt som er planlagt vernet, derav navnet verneplan. Eller den inneholder en liste over bruer og veger som burde vernes, samtidig som det påpekes at den ikke inneholder alt som bør bevares. Verneplanen betyr på ingen måte at selv om vegvesenet mener at noe bør vernes, at det blir vernet eller at det utføres et minimum av vedlikehold i påvente av et vern.

 

Dette forklares med, etter det undertegnede forstår, at om noe blir vernet så må det bevares på antikvarisk riktig måte. Eller hvis det til slutt ikke skal vernes, men rives, hadde det vært unødvendig med vedlikehold. Denne avgjørelsen er uavhengig om brua er i bruk som gang- og sykkelveg eller trafikkert ifbm kraftverket. Derfor har vegvesenet ignorert vedlikeholdet av Rånåsfoss brua, fordi de avventer et vern som de selv har foreslått og som de selv kan vedta. 

 

Verneplanen er et fantastisk stykke dokument som er veldig interessant å lese og bla i. All honnør til vegvesenet og Riksantikvaren for at den ble utarbeidet. Det som er uforståelig er at man ikke utfører et minimum av vedlikehold av bruer som for eksempel Rånåsfoss bru, spesielt når det påpekes at her burde det utarbeides spesifikke vernebestemmelser. Brua har jo vært i bruk hele tiden!

 

Klikk her for link til hele den nasjonal verneplanen. 

 

Nasjonal verdi og riksantikvaren

Saksbehandleren i Sørum kommune, Anne Grindal Søye, skrev ifb med verning av de privateide funksjonærboligene på Rånåsfoss:


«Området knyttet til AEV ved Rånåsfoss er et kulturminne av nasjonal og regional verdi, som har betydning lagt utover lokalhistorisk perspektiv.» 

 

Med nasjonal verdi i mente, ringte undertegnede til seksjonssjefen for tekniske kulturminner hos Riksantikvaren. Jeg ønsket å spørre om Riksantikvaren hadde noen planer for Rånåsfoss bru og Rånåsfoss i helhet som et historisk sted av nasjonal betydning. Samtalen ble ganske kort, han kjente godt til brua, men ville ikke uttale seg om den eller Rånåsfoss og henviste meg høflig til Statens vegvesen. Riksantikvaren ønsker tydeligvis å ikke blande seg inn, uttale seg om eller ta stilling til om Rånåsfoss bru er av nasjonal interesse!

 

Selv om Sørum kommune mener at Rånåsfoss som tettsted er av nasjonal betydning så er ikke det ensbetydende med at Riksantikvaren mener det samme.

 

Vårt engasjement synes

Statens vegvesen har fått med seg det folkelige engasjementet vi har startet. Vegvesenet erkjenner at det vil bli vanskelig for dem og få gjennomslag for en eventuell riving. Opplev Sørum håper også at fylkespolitikerne også har merket seg vårt engasjement. Fylkespolitiker Lars Salvesen (KrF) har uttalt at han forstår at denne brua er bygget etter en byggemetode som er utviklet i Norge.

 

Vi har i skrivende stund fått 1086 signaturer i underskriftskampanjen. Hvis du ønsker å signere kan du gjøre det ved å klikke på denne linken: Underskriftskampanje for Rånåsfoss bru.

 

Det blir spennende å vite hva innstillingen til vegvesenet blir og hva politikerne i Akershus fylke til slutt bestemmer.

 

Hvis denne saken engasjerer deg så oppfordrer vi deg til å kontakte dine politiske representater i fylket. Her er link til alle politikerne i fylkestinget: medlemmene i fylkestinget.

 

 

Referanser:

 

1 Nøkkeltall fra Akerhus Energiverk

Utskrift av møtebok 30. november 1977 – F. sak nr. 611/1977

3 Brev fra Vassdragsdirektoratet til Akershus Energiverk – 23. november 1977.

4 Brev fra Statens vegvesen til Sørum Natur og Miljøvern – 4. november 1977

5 Glomma gjennom Sørum – livet langs elva, side 27.